Vi var på Hellemyr,  hos gode venner,  den uforglemmelige kvelden. Vi hadde bodd på Strai i to år,  og tvillingene, Jonas og Petter, var halvannet.  De tok tak i hele huset, hele livet.  Selv om de ble født to år før underet i Marseilles, så har de sikkert sett klippet av Rekdal på VHS og youtube over 100 ganger.  Søndag går vi sammen på kamp og vi har klokketro på seier. Minstemann, Ole, skal synge hymne. For ham er Marseille gamle dager, men historien har han hørt mange ganger.

Denne uka har Kjetil Rekdal ledet laget vårt med det samme energiske ganglaget,  som da han tok tak i ballen og la den til rette på ellevemeteren i Marseille i 1998.  Jeg har bare sett noen få klipp fra denne ukas treninger, men de viser at konsentrasjonen og vinnerviljen fortsatt lyser av hele kroppen hans.

Jeg har fulgt ham lenge, veldig lenge, og han har opplevd mer på fotballbanen enn de aller fleste.  Jeg har mange favoritter: 1-0 målet mot Nederland i 1992, det sjokkartede skuddet som limte seg inn i krysset mot England på Wembley, eller da han scoret alle tre målene og senka Ungarn helt på egen hånd en oktoberkveld i 1996. Det er det vel bare Sovjetunionen som har klart tidligere

Men Sankthansaften 1998 skjøt han hele Norge til himmels med et eneste spark på ballen. Med gule sko, nummer 10 på ryggen, hockeysveis, en innbitt mine, presisjon og en hel nasjon som holdt pusten, ga han deg og meg det største fotballøyeblikket noensinne.  Taffarel og Brasil fikk sin overmann!

Alle husker hvor de var den kvelden. Hvor var du? Lukk øynene et par sekunder, og kjenn på den følelsen du hadde da straffa gikk inn og ballen lekte med nettmaskene. Den følelsen kan du fornemme på Sparebanken Sør Arena, og mot Strømsgodset kan vi ta tilbake kommandoen på hjemmebane! Scoringsgleden etter 2-1 målet mot Brasil var helt hinsides, og jeg har aldri opplevd maken verken før eller senere. En seier i cupfinalen på Ullevaal er vel det enste som kan toppe den opplevelsen.

Jeg skjønte nok i 1998 at det var her på Sørlandet jeg kom til å bli, og jeg satt ofte på trappa i Krigen på Strai, speidet lengselsfullt østover og undret meg over hvorfor det egentlig ble sånn.  Kan hende Rekdal undrer seg over det samme på sin trapp når han får tid til det, eller når han får seg en trapp. Etter hvert begynte jeg sånn smått å finne ut av noen ting her nede, og heldigvis ble jeg godt kjent med flere og flere mennesker. Jeg startet en evig bli-kjentrunde som jeg alltid vil holde på med. Jeg kjørte passat-stasjonsvogn, hadde lyst på harehund og hadde så vidt smakt på gledene ved elva, mannskor og alt det andre som Sørlandet kunne by på.

Kanskje Rekdal har Sørlandet i sine framtidsplaner? Jeg håper det! Kanskje han rett og slett blir her til han går av med pensjon og blir sittende som Alex Ferguson på tribunen mens Mathisen, Ajer  eller noen av de andre ungguttene tar over? Hvem vet? Rekdal har flere ganger denne uka sagt: ”Vær tålmodig!” Jeg sier det samme til ham:

”Sørlandet er ufattelig bra, Rekdal, men vær tålmodig!” 

I 1998, for tyve år siden,  var nok Sørlandet en fjern tanke for vår nye trener. Mens jeg dro pulk på fjellet, var i barnas seter i Dyreparken og hverdagen gikk så til de grader unna, så spilte han i Hertha Berlin og forberedte seg til VM. Ingen tenker på Markens og holmetur under slike omstendigheter. Mens Rekdal forberedte seg til den historiske Brasil-kampen,  forberedte vi oss til fest på Hellemyr den 23. juni 1998. For begge var kampen mot Brasil kveldens høydepunkt, og for begge ble det en himmelsk fest!

Det uvirkelige skjedde, og da ballen limte seg inn i det venstre hjørnet kjørte jeg hånda rett opp i takplatene på den vestvendte rekkehusleiligheten til Timenes så blodet rant. Vi fikk bildene på kveldsnytt fra hovedstaden senere på kvelden, og vi skjønte der og da at dette var øyeblikket. For å sitere Arne Scheie: ”Det viktigste sparket i Norges fotballforbunds historie.”  Det var akkurat da det skjedde.

I ettermiddag er det omkamp mot Brasil på Ullevaal, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke er der. Om ikke for annet enn for å hylle heltene som har gitt oss så gode opplevelser og tatt oss ut av hverdagen. Laget kan vi utenat.  Snart skal vår egen Jesper Mathisen og resten av fotballreporterne guide oss gjennom et nytt VM. Vi gleder oss enormt!

Denne uka har vi sett intervjuer fra Sparebanken Sør Arena av både Rekdal og Erik ”Myggen” Mykland, og heltene snakker godt om Start og godt om hverandre.  Tenk om Myggen også fant sin rolle i klubben etter hvert? Hver gang han kommer til arenaen står tiden litt stille. 

Nå skal Kjetil Rekdal lede laget vårt, og på søndag er han regissøren på Sparebanken Sør Arena. Tenk på det! Jeg er klar for flere gode opplevelser sammen med ham.

Det burde være unødvendig å mane folk til å komme på kamp nå, og jeg tror vi skal slutte å snakke om hvor viktige alle kamper er. Selvfølgelig er de viktige! Nå må poenget være å gi helten fra Marseille arbeidsro og tid sammen med resten av gjengen, samtidig som vi gir laget støtte. I løpet av en liten uke har vi muligheten til å oppleve et hopp oppover på tabellen og et steg nærmere cupfinale.

Ta nå imot den nye treneren vår med åpne armer. Gi ham spillerom og tid. Inviter ham gjerne på noe hyggelig og si noe godt til ham når du møter ham.  Han har gitt deg øyeblikk for livet og har planer om å gjøre det igjen!

Heia Start

- André Vaaler