Det er deilig når vinden snur, og så uendelig godt når den tar tak og løfter oss til seier.  Det er så vidunderlig når flaggene viser hele seg og strekker seg mot motstanderens mål.

Hele atmosfæren forteller at seieren vil komme.

Motvindens tyranni vet vi alt om. Vi har lært oss å leve med den og kjent hvordan den har gnagd seg helt inn i sjelslivet.  Selv om det praktisk talt har vært vindstille, så har vi opplevd flere tap enn en gjennomsnittlig supporter har godt av.

Men når vinden snur så glemmer vi tapene, glemmer hvor kaldt det er, at vi er våte helt til skinnet. Da klemmer Heltane hverandre lenge og hyller staute supportere på Aspmyra. Drømmen, klubbfølelsen og fellesskapet smitter gjennom skjermen og helt til svigermors sofa på Strai. I den velstelte leiligheten koker gledesfølelsene like lenge som bankekjøttet i kjøttsuppa, og vi avslutter middagen med borteseier. Den beste desserten svigermor noensinne har servert.

Viktige bortemål i sluttminuttene fremtvinger de hardeste klemmene som lagkamerater og supportere kan gi hverandre. Jeg vil påstå at absolutt ingen hendelse uansett får voksne menn til å klemme så hardt som etter en borteseier. Vi blir så usigelig glad i hverandre,  og det er denne hengivenheten, denne kjærligheten, som kan ta oss helt til Ullevaal og kanskje helt opp til Kongetribunen. 

For da vi egentlig ble overrumplet av et kynisk og kontrende eliteserielag,  kom Elliot Käck med slør i seilene. Med enorm fart siktet han på krysset før han med strak vrist ga oss alle troa på seier.

Og regien var fullkommen da Shala vendte bort to Glimt-spillere i sluttminuttene. Et presist innlegg fant Bringaker som med god oppdrift steg høyere enn han noen gang har vært. Et seiersmål av ren offervilje.

Smak litt på disse ordene:

Borteseier!
Seks poeng på to kamper!
Selvtillit i troppen!
To kamper unna cupfinale!
Svigermors kjøttsuppe!
Kamp om plassene!
Et publikum som våkner!
Supportere som trosser stormen og drar til Bodø!
Medvind!

Det er så himmelsk godt å våkne mandag morgen og kjenne at godfølelsen fortsatt er der og  tar tak i ryggen. Medvinden gjør alt så mye lettere.  Det er så mye bedre enn å bli pisket av sur motvind med haglbyger i kastene søndag etter søndag.

Jeg fornemmer at det vil gå bra til slutt. At en eller annen trygghet, en eller annen lagånd vil skape de jubelscenene vi hele tiden drømmer om.

La oss for en liten stund nyte at vi var uovervinnelige på Aspmyra, kjenne på tanken at ALLE lag nå må kjempe og slite vettet av seg for å få poeng på Sparebanken Sør Arena.  Vi har vunnet borte med storm og regn på alle kanter og slått et lag som også kjemper for sin eksistens.

Allerede onsdag er det ny kamp.  Bodø Glimt skal hevne tapet. Det blir folksomt på Sparebanken Sør Arena og rammen rundt kampen, og det jeg tror blir cupavansement, kan ikke bli bedre.

Hvis du vil at laget ditt skal opp på sikker plass,  og i tillegg vil synge Starthymnen og  nasjonalsangen den 2. desember på Ullevaal,  så må du komme!

Og hvis det har vært litt motvind for deg i det siste…

…så finner du en varm medvind,  lagfølelse og harde klemmer på Sparebanken Sør Arena.

Heia Start!

- André