Er det kjærlighet?

Det er et minutt før full tid på Kristiansand stadion. Det er den 19. Mai i 1996. En av de viktigste dagene i mitt liv.

En småharry østfolding
Jeg har kort, tidsriktig frisyre, en lyseblå, rusten Volvo stasjonsvogn og tvillinggravid kone. Rett og slett en småharry, nyutdanna sosionom fra Ørje som står med tang og tare til knes. 

Ett minutt før full tid blir det 2-1 mot Rosenborg. En svær sørlending i gult og svart tar tak i det første han ser, løfter meg høyt som om det var finaledansen i ”Skal vi danse” og roper sitt eget, skarrende seiersbrøl triumferende mot himmelen. Noen minutter etter blåser dommeren av kampen, og jeg sitter igjen i trappa på Stadion, litt sjokkert, og sier halvhøyt til meg selv;  

• Her kan jeg bli!

Jeg har fortalt om denne sterke opplevelsen tidligere, og det var Steinar Pedersen som skapte det ville kaoset på tribunene da han satte inn returen fra stanga og sitt andre mål for dagen. Myggen, Dahlum, Lydersen og resten av laget spilte overbevisende hele kampen, og vi flytta til Strai en måned etter. 

Interesse eller kjærlighet?

Jeg sang i Volvoen i køen på veien hjem til svigermor på Tinnheia. Den grønne wunderbaumen danset liflig i speilet og lite visste jeg da at jeg hadde møtt et lag og en klubb som ville legge seg tett inntil hjertet resten av livet. 
Handler dette om fotballinteresse, eller er det faktisk kjærlighet jeg snakker om? Fikk Start en del av hjertet mitt den forsommerkvelden? 

Kanskje det er denne kjærligheten som gjør at jeg aldri slutter å håpe, aldri slutter å drømme om gull, cupfinale og en fullsatt syngende gul og svart Sparebanken Sør Arena?

Midt i november

Vi er midt i november, 25 år senere. November. 
Måneden da det meste avgjøres. Da noen rykker opp, andre rykker ned og noen blir liggende trygt midt på tabellen.

Ja, vi er midt i måneden da noen spillere bestemmer seg for å reise til en ny by og en ny klubb, og da noen håper at de fortsatt kan bli der de hører hjemme. Noen legger skoa på hylla for godt.

Det er årstida da mørket, regnet og stillheten gjør at vi trenger gode klemmer, framtidshåp, medfølelse og scoringsglede.

November. Tida da nedrykksspøkelser kan vise seg på høylys dag og det eneste som kan ta livet av dem er poeng, mål og realister.

Når fikk du sist en scoringsklem?
Jeg har sagt det før, og du skjønte det sikkert i innledningen, men det var på Kristiansand stadion som jeg fikk den første, ærlige og gode klemmen etter at jeg flytta hit. Det var en himmelsk velkomst for en usikker østfolding. Når fikk du en god scoringsklem sist? Jeg er sikker på at du savner det. 

Jeg er glad i Start, og er du det, så blir du også glad i de som styrer klubben din, supporterne og de som til enhver tid skal løpe ut av spillertunnelen. Hvilke måter kan du vise kjærlighet til klubben din på?

De villeste seks minuttene

Kanskje det er kjærligheten til klubben og til spillere og supportere som får meg til å tenke at det selvfølgelig bør være en plass til Ramsland og til alle spillere som en gang har tatt oss ut av hverdagen og virkeligheten. For uansett vil de seks minuttene på Åråsen være de villeste seks minuttene klubben har servert til sine supportere. For mange; De villeste seks minuttene i hele livet.

Kontrasten til underet på Åråsen er denne sesongen, som mange vil hevde er en av de kjipeste noensinne. Den kan fortsatt ende opp i en overraskende kvalifisering. Men akkurat nå kan det føles som om mange supportere sitter hjemme og venter på at de gule og svarte skal bli en toppklubb, at spillere og ledere nærmest skal klatre opp på egen hånd. Hva gjør du? Skal du vente med å engasjere deg til laget ditt er blant topp seks i eliteserien? Jeg kan garantere at du er savnet på Sparebanken Sør Arena.

Tjelmeland og Marcussen

Av en eller annen grunn har jeg tro på framtida med Start. Men det må skje noe nytt. En helomvending der alt engasjement som ligger latent blandes med ny giv og unge supportere som får gode opplevelser.

Vi må nullstille mye og samtidig gjøre mer av det som virker. La Tjelmeland utvikle seg i denne klubben. La han få utvikle relasjonene til både spillere og ledere som drar i samme retning. Slipp Marcussen løs. La alle oss frivillige, og alle som har lyst til å være det, få oppleve at vi er med på å bygge klubb, bygge opplevelser og bygge hverandre.

Nå er sesongen snart over, men kan vi ikke starte akkurat nå med å fylle hele Sparebanken Sør Arena, og hele Sørlandet, med tillit, medfølelse og hårete målsettinger.

En scoringsklem kan bety alt

Kan vi ikke love hverandre at vi i de to siste kampene tenker litt nytt. La oss gå litt av hengslene når målet kommer, la oss juble litt ekstra når noen går av etter en god innsats, la oss legge vekk all surmuling om noen gjør en aldri så liten tabbe. 

Og tenk om det kommer en ny østlending, vestlending eller nordlending til neste hjemmekamp på Sparebanken Sør Arena. En lettlurt én med Volvo og høygravid kone. Ta tak i ham i scoringsgleden. Det kan bli et vendepunkt for både klubben din og ham du deler gleden med.

Heia Start!