Daniel (27) brakk nakken – fikk drømmejobben i Start
21 år gammel skadet Daniel Kvamme seg stygt under bursdagsfeiring på et aktivitetssenter og måtte gi opp tømrerjobb og fotballspill. Nå har 27-åringen fått drømmejobben som fysisk trener i Starts ungdomsavdeling.
- Hver dag jeg står opp og reiser inn hit er helt perfekt. Det er lykke. Jeg har ikke hatt en dårlig dag på jobb siden jeg begynte her i mars, smiler Daniel da vi møter ham på Sparebanken Sør Arena.
Feiring gikk galt
Daniel er født og oppvokst i Søgne, der han begynte å spille fotball som 7-åring. Han hadde en enorm innsats og fysikk, men det skortet på teknikken.
Han kom derfor aldri høyere enn 5. divisjon.
Så skjedde det som ikke skulle skje under en 70-års bursdagsfeiring hos besteforeldrene hans.
- Vi delte inn i lag og hadde forskjellige øvelser. Den ene var å komme raskest mulig gjennom en oppblåsbar hinderløype. Der var jeg uheldig, og kanskje litt uforsiktig. Jeg ville vise hvem som var best.
- Jeg stupte, landet på nakken og hørte et knekk. Jeg ble liggende litt, men kom meg heldigvis fram til utgangen av hinderløypa etter hvert. Jeg var rimelig svimmel, og med smerter i nakken ble jeg kjørt til Sørlandet sykehus Arendal, forteller 27-åringen.
Hjem med Paracet
Daniel husker hoppet, den påfølgende lyden, og noen glimt av at han var på sykehuset. Ellers ikke noe før han våkner opp hjemme i Søgne dagen etter. På sykehuset hadde de tatt MR, men ikke funnet noe på bildene. Han hadde blitt sendt hjem med Paracet og hørte aldri mer fra sykehuset.
- Ett år senere hadde jeg fortsatt vondt i nakken, og gikk for å ta nye MR-bilder. En av overlegene på nevrologisk avdeling på Sørlandet sykehus Kristiansand konstaterte da at jeg hadde brudd i nakken, at en av nakkevirvlene var delt i to, og at det nå var grodd seg fast i feil stilling. Da var det for sent til å gjøre noe med bruddene. Jeg fikk beskjed om at jeg må leve med smerter resten av livet.
- Det ble nok gjort en feilvurdering av noen leger på sykehuset i Arendal da jeg kom dit første gang. Men verken de eller Norsk Pasientskadeerstatning vil ta på seg noe av ansvaret. Sånne ting er et evig kaos og tidkrevende å holde på med. Men hovedsakelig er jeg bare veldig glad for at jeg ikke ble lam. For det kunne jeg blitt dersom jeg ikke hadde trent så mye styrke og var så sterk.
Masteroppgave
Brått, og svært brutalt, måtte Daniel gi opp jobbkarrieren som tømrer og slutte med fotballen. Han måtte rett og slett begynne på nytt. Veien gikk da til Universitet i Sørøst-Norge avdeling Bø i Telemark, der han begynte å studere idrettsvitenskap. Masteroppgaven hans, «MAS and MANS predicts repeated sprint ability in youth soccer players», blir i løpet av høsten publisert i International Journal of Exercise Science.
- Etter fire år i Bø flyttet jeg hjem til Søgne og tok kontakt med Atle Thunshelle i Start (fysisk trener for A-laget og utviklingsavdelingen – red.anm). Jeg spurte om det var mulig å komme inn og se på forholdene i klubben. Atle tok imot meg på en fantastisk måte, og så fulgte jeg ham to-tre dager i uka fram til sommeren.
- Da hadde han snakket med Tomi (Markovski – utviklingsleder) om jeg kunne få en liten jobb i ungdomsavdelingen. Da fikk jeg en forespørsel, som jeg selvsagt sa ja til. Det er jo dette jeg elsker. Jeg synes det er sinnssykt gøy bare å møte opp her, bare å få lov til å se på. Da Atle var borte en dag i mai, fikk jeg lov til å holde oppvarming for A-laget. Da var det bare å «gønne» på videre, sier Daniel.
Hektisk sommer
Daniel jobber også som personlig trener (PT) på et treningssenter i Søgne og er fysisk trener i Søgne Fotballklubb.
- I Start forventet de vel at jeg ville være med en time eller to i uka. Men i hele sommer har det i alle fall vært en 100 prosent-stilling. Jeg ble med på treningsleir til Danmark, og følger nå opp alle de fantastiske ungdommene vi har i klubben på feltet og i gymmen, har oppvarminger og sprint-trening. Til meg kan de også komme og snakke om andre ting enn fotball. Jeg vil være en støttespiller for dem, sier Daniel Kvamme.
Hans store ønske nå er å bli enda mer involvert i klubben han har vært så glad i siden han var en liten gutt:
- Ja, jeg håper det kan bli en større stillingsprosent i 2023. Da har jeg virkelig fått drømmejobben.
