Uttalelsen er tatt inn gjengitt i Fædrelandsvennen som brev til sporten.

Som spillere for Starts A-lag føler vi at tiden er inne for å formidle leserne om våre tanker og følelser rundt den siste tidens hendelser i Start som fotballklubb. Journalister for Fædrelandsvennen har ved flere anledninger bedt oss benytte vår ytringsfrihet og rett til å si vår oppriktige mening om situasjonen i klubben.
Dette ønsket vil vi spillere nå etterkomme. Vi vil, som dere har bedt oss om, ta bladet fra munnen og meddele folket i Kristiansand akkurat det vi føler på en så ærlig og redelig måte som mulig. Gjennom dette håper vi at de som har spørsmål, nå vil få svar.

Vi spillere har nemlig sett oss lei på alt som er med på å forsøple klubben vår. Klubben hvor vi har vår tilhørighet. Klubben vi har følelser for. Og som nå, etter den siste tids turbulens, er i ferd med å miste sin identitet.

Nylig har tre av våre spillere skiftet arbeidsgiver. Tre spillere, som ved siden av å være kolleger, også har vært og er våre kamerater. Dette synes vi alle er trist.

Men vi må ikke glemme at det er spillere som på eget initiativ og etter egen vilje har ønsket seg bort fra klubben. De har selv valgt å ikke være en del av spillergruppa, ettersom spilletid er uteblitt. Men vi føler trang til å opplyse at det er den samme benken flere av oss andre har sittet på i lengre tid. Eneste resept for benkesitting er å trene hardere og bevise at man er for god til å sitte der. Slik er det for alle. Derfor mener vi det er galt av journalister å henge ut noen. For det er ingen andre å henge ut.

For oss virker det som om journalistene er ute etter å finne, eller lage, så mange sår i Startskuta som mulig, og gjerne strø godt med salt i dem. Slik at leserne får et mer og mer negativt bilde av forholdene i klubben.

Et bilde som vi spillere mener er så forvrengt, ugjenkjennelig og virkelighetsfjernt at vi ikke lenger kan la være å uttale oss.

Det gjør vondt å nesten hver dag måtte åpne avisen og lese om negativt oppgulp som sakte, men sikkert er med på å kvele klubben. Vi er både såret, skuffet og lei oss over mye av det som er kommet fram i det siste.

Media har skapt et bilde av ei Startskute som er så skakkjørt at det nærmest virker umulig å få den på rett kjøl. Faktum er noe helt annet. Fremtidsutsiktene for klubben ser i dag lyse ut. En rekke unge lovende spillere har i løpet av sesongen rukket å presentere seg, og vi har flere i bakhånd. Dette skal vår hjelpetrener og spillerutvikler Bård Wiggen ha mye av æren for. Han har gjort en jobb med talentene både i klubben og ute i distriktet som gjør at Start kan møte fremtiden både med spenning og forventning.

Vi vil fortelle leserne at vi spillere har 100 prosent tillit til vår trener, som har enormt stor faglig kompetanse. At Gudjon stiller knallharde krav til spillerne sine, er noe de fleste er klar over. Men han er også så ærlig at han krever like mye av seg selv. Han er en person med så store motivasjons- og taleegenskaper at han burde stilt som kandidat til presidentvalget på Island. Med humør har han klart å holde motet og stemningen oppe når det har buttet imot.

Hvem tror journalistene all denne negative omtalen gagner? Hvem er tjent med dette? Konsekvensene blir jo et bilde av en klubb så uprofesjonell og ute av kontroll at hver sponsor må få magesår og hvert Starthjerte rytmeforstyrrelser. Folk som leser Fædrelandsvennen må jo tvile på klubbens videre eksistens.

Vi spillere føler at klubben i det siste har fått for mange slag som ikke engang har vært i nærheten av beltestedet. Og den spilleren som sier at han upåvirket kan lese lokalavisen, snakker ikke sant. Dette er ikke en unnskyldning for at de sportslige resultater har uteblitt. For det kan ikke bortforklares.

Men det vi ønsker å si, og her kommer hovedpoenget vårt, er at vi må stå sammen om dette. Ikke bare som klubb. Vi trenger all den støtten vi kan få.

Og vi trenger å stå sammen som en enhet. Også nå i motgangen. Det er viktig at vi føler støtte fra folk rundt oss. At mannen i gata (eller på Stadion) er på vår banehalvdel. Hjemmekamp skal være en fordel.

Som vi får høre i garderoben hver søndag: We're in this together. We win and we loose as a team..

Vennlig hilsen

Spillerne.