Fem minutter og åtte sekunder

Andre Vaaler skildrer serieåpningene.

Annonse:

Det er sekunder før avspark på Sparebanken Sør Arena. Kristján Flóki Finnbogason står i midtsirkelen og lar høyrefoten hvile på den gule ballen. Han bryr seg lite om motstanderen. Kroppen hans er våryr og tent, og snøen som ligger rundt banen trigger ham.

Ved maratonporten har Terje Eriksen parkert traktoren for første gang på veldig lenge. I 45 minutter skal både han og traktoren få etterlengtet hvile. Han har skuffet snø natt og dag, hele uka,  med den gule og svarte drakta under kjeledressen. Og når Fædrelandsvennen kjører Livesending med kun Terje og traktoren før kampstart, stiger klikkfrekvensen i det nye mediehuset på torvet. 

Han er dagens Starter før kampen har begynt.

Flóki har allerede vendt ryggen til Tromsø. Han får tommel opp av sin nye trener, fokuserer på sitt eget lag, kameratene hans og må kremte litt og rense stemmen etter at han ga alt på Starthymnen, Heltane fra Sørlandet, et par minutter tidligere. 

Tenk at det var her han skulle spille. Spille det spillet som hele nasjonen hans har lært seg å elske. Han sender et par tanker hjem til Island. Ballen han om få sekunder skal sende tilbake til Eliteseriens mest lovende midtbane har preget livet hans. Hver eneste dag siden han var helt liten har han hamret baller i mål. Nå har han tatt enda et nytt steg, en ny drøm er i ferd med å bli oppfylt.

Lite vet han der han står at lagkameratene skal flokke seg rundt ham fem minutter og åtte sekunder senere.  Først nikker han ballen i tverrliggeren. Det tenner ham, og når ballen dukker opp på  tolv meter et par minutter senere, kaster han seg vannrett. Det er dette han kan aller best. Han har scoret på den samme måten så ufattelig mange ganger, og tilslaget er ømmere, hardere og vakrere enn på lenge. Han vet at det blir mål. 

I løpet av et magisk øyeblikk tar han forfrosne sørlendinger med pledd og glovarm kaffe ut av fatning før kampen egentlig har begynt. 

Og selv om han har drømt om en serieåpning som dette, så aner han ikke at svenske Kevin, med Kabran til etternavn, skal ta festen videre og sende den samme ballen ned i høyre hjørne med venstrebeinet minuttet senere.  Det er bare en ball det er plass til mellom Tromsø-keeperens lange fingre og stanga. 

Og alle vi som har trodd, som har håpet, og alle Brandsdals menn og kvinner som har lagt dette så salig godt til rette, kaster seg rundt halsen på hverandre og nyter scoringsgleden. Fremtidshåpet smelter snøen, og jeg er sikker på at Terje Eriksen feller en aldri så liten tåre. 

Men Flóki  vet  at laget hans vil overraske, at gjengen han har blitt bedre og bedre kjent med skal finne hverandre som de har gjort på trening  den siste uka. Dempsey har snakket om tillit, besluttsomhet, passion og omtanke. 

Flóki ser opp på himmelen, og en tung dråpe treffer ham på nesetippen. Han lærte tidlig at fotball skal spilles uansett føre, men at Käck, den andre svensken skal ta turen helt opp i femmetern og score på Kabrans innlegg i andre omgang. Den tanken  har ikke streifet ham. Og at det nye ankeret, Aremu, skal spikre igjen alle kister fra 25 meter og score Starts fjerde mål for kvelden blir nesten for mye å drømme om. 

Flóki ser at dommeren hever fløyta til munnen og blåser i gang det hele, og med et etterlengtet touch setter han sesongen i gang. Han får sin beste opplevelse så langt, og helt umiddelbart blir denne kvelden også en av mine aller beste på Sparebanken Sør Arena noensinne!

I dag fortjener hele Sørlandet kake, og hvis bakeriet har litt marsipan til overs bør de lage en marsipantraktor med en plystrende Terje Eriksen i førersetet.

Det tok dager og netter å gjøre festen mulig, men bare fem minutter og åtte sekunder for å virkeliggjøre den første drømmen! 


Heia Start!

Andre Vaaler

Annonse fra Obos-ligaen: