Start tapte årets første kamp på hjemmebane, og det mot et lag vi til tider rundspilte. Gutta var sørglig lite effektive, og manglet de siste prosentene både i duellspill og bevegelighet. Da vinner man sjelden kamper på dette nivået.KIL-trener Vegard Skogheim fortalte før kampen at KIL skulle ut og presse høyt, ta ut Starts midtbane og styre kampen. 
Slik gikk det ikke. Start var først på alt, og presset KIL langt tilbake. Start styrte banespillet i første omgang, men kjørte seg fast i KIL's boks. Der fikk Starts angripere ikke til noe som helst annet enn å la KIL avklare.
Men det var nære på. De første 20 minuttene hadde faktisk Start mange fine stikkere, løp og kombinasjoner, men bevegelsene i angrepet satt ikke, og dermed uteble scoringene. Start ble spillende én og én uten samspill, og presisjonen på pasninger ble altfor svak. Angriperne "gjemte seg" bak KILs midtforsvar, og slik fortsatte det hele kampen.

KIL kom mer med mot slutten av første omgang, men var særdeles tafatte foran mål de også. Og dermed endte det målløst ved pause.

Etter pause var KIL friskere enn Start. De ville simpelthen mer, og hadde selvsagt mer å spille for enn Start. De kjempet seg inn i kampen ved å jobbe intenst i duellene, kjempet for livet om både første- og andreballer, og kriget Start ut av rytmen. Og bakerst stod midtforsvaret og André Ulla og tok det som kom. 
Starts avslutninger ble preget av stillestående upresishet og litt for heite hoder der man brenner av i "villska".

Mot slutten av kampen presset Start igjen KIL bakover, men åpnet samtidig for overganger til KIL. Stort sett var disse ufarlige grunnet upresist KIL-spill. Men i det 81' minutt får innbytter Fremming fatt i ballen på Starts 16-meter og brenner av. Ballen føk i nota utagbart for Rune Nilssen. 0-1, og KIL kunne ri av stormen hjemover i visshet om at Start ikke hadde dagen i angrep. Rune spilte forøvrig bra, og hadde et par fine inngripener ute i feltet. På streken hadde han lite å gjøre.

Finnes det noe lærdom å hente av denne kampen? Vi mener ja!
Starts gutter har feiret opprykk, og de har en kunstig "Nordlie-tabell" og æren å forholde seg til. De vil jo vinne serien! 
Men måten vi gjennomfører denne kampen på, burde vise guttene høyt og klart at det ikke holder å slippe seg ned ett eneste hakk. For det gjorde vi dag. Vi manglet de få prosentene som gjør at vi hadde kriget KIL ut av stilen. I stedet ble det motsatt. Og vi er ikke dyktigere enn at vi må ha disse siste prosentene med oss i alt vi foretar oss på banen. At Fredrik Strømstad var ute med nyrebekkenbetennelse, bør ikke være noen forklaring. Erstatter Risholt gjorde jobben sin, han. 
I dag hang vi ikke helt sammen som et lag, og vi lot KIL avvæpne oss.

Ser vi på Tom Nordlie's sluttspill-tabell, ser den enda mer begredelig ut etter 3 av 7 spilte kamper.

Kampdata:
Start-KIL: 0 - 1 (0 - 0) 
Stadion: Kristiansand
Dato: 3. oktober 2004

Målscorere:   
0-1: Lars Erik Fremming (81')

Gule Kort: 
Ingen

Røde kort:   
Ingen

Tilskuere: 3510

Lagoppstillinger:

Start:
Rune Nilssen, Steinar Pedersen, Atle Roar Håland, Lars Martin Engedal (Glenn Andersen 86'), Marius Johnsen, Tom Berhus, Kai Risholt, Kristofer Hæstad, Alex Valencia (Joey Hardarsson 71'), Bala Garba og Ben Wright (Christian Sæter Moen 74')

KIL:
André Ulla, John Reidar Jensen, Jaakko Nyberg, Kai Olav Ryen, David Molnberg, Espen Nystuen, Ole Marius Hansen, Are Brodtkorb (Foday Scattred 91'), Tor Vidar Leikvin (Patrick Holtet 51'), Frode Birkeland og Einar Kalsæg (Lars Erik Fremming 74')

Dommer: Frank Vik