Angsten og uroen tar tak i oss. Vi ser familier med små barn som flykter fra byen og landet de elsker. Hver eneste morgen, hver eneste kveld sendes nyheter om grusomme krigshandlinger, overfylte tilfluktsrom og hylende flyalarmer.

Midt opp i dette kan det kjennes litt flaut og rart å være opptatt av den siste treningskampen før 4. rundekampen mot Sandnes Ulf. Med krigen som bakteppe er det ingenting ved lørdagens kamp som fremstår som viktig. Skulle vi tape 8-0 mot Skeid i Sørlandshallen, vil det ikke lamme oss på noen som helst måte. 

Men da jeg klikker forbi mørke, blodige artikler og ufattelige, dystre filminnslag ser jeg plutselig at Start, min klubb, gir overskuddet av billettinntektene førstkommende lørdag til barna i Ukraina. Jeg blir rørt av sånt. For det første er det en handling som vil hjelpe og som det er behov for, og for det andre kan det bidra til at du og jeg tar på ei god jakke og Startskjerf og tar turen til Sørlandshallen, støtter laget vårt og er sammen. Det blir som en støttemarkering der Start og Skeid holder appellene. 

Vi trenger hverandre nå, trenger noen å lene oss til. Når nyhetssendingene ruller for fjerde gang på kvelden, når både ryktene og historiene er så grusomme at vi ikke kan se det for oss, så kan det være godt å stå eller sitte tett sammen og koble av med laget vårt og veien til mulig cupfinale og opprykk.

Alle vil betale sine billetter med glede på lørdag, og Heltane vil garantert spille for både seg selv, laget, byen, Sørlandet og Ukraina. Jeg blir stolt når klubben min kommer med initiativ som dette. Da har de som jobber der skjønt veldig mye. Plutselig blir en treningskamp med sitteplate på betongen omgjort til en varm opplevelse som vi kan glede oss til. Hvis ikke noen har gjort det, så er det på tide å utfordre andre lag til å gjøre det samme, og kanskje fotballforbundet sender overskuddet fra en landskamp og inspirerer andre land til å gjøre det som administrasjonen i Start tok initiativ til.

Den første, gode klemmen jeg fikk på Sørlandet var av en trivelig, røslig mann i gult og svart. Da Rosenborg ble sendt hjem med tap den 19. mai 1996, tok han tak i meg, løftet meg høyt opp og klemte meg nesten flat.

Tenk om også du tok turen til Sørlandshallen på lørdag? En spennende kamp, noen nydelige mål, et par gode scoringsklemmer og vissheten om at fellesskapet du er en del av sender penger og gode tanker videre til noen som virkelig trenger det.

Heia Start!

André