Vi skal snu dette også!

"Tenk når vi sitter sammen i Kilden, i Stortinget, i klasserommet, på jobben eller i sola på Sparebanken Sør Arena og kjenner at vi er uovervinnelige og en del av et vakkert fellesskap."

Med jevne mellomrom pirker usikkerheten som en skarp klo i magen, som en stålknott i ankelen.  Samtalene i gata kan være som en taktikkprat i garderoben, en samling i bånn der motstanderen leder 4-0 til pause. Hva gjør vi nå?

Og det er ikke alltid at Martin Ramsland er der og ordner opp i alt på seks minutter.  Men det er typer som ham vi venter på, som vi trenger. De som tar tak, snur alt sammen når det ser som mest håpløst ut og gir oss tro på seier. På opprykk!

Utenfor vinduet i Krigen på Strai ser alt så hverdagslig og normalt ut. Det er like rotete i garasjen, sola sniker seg som den alltid gjør så vidt over Gangdalsåsen og Svendsen henter posten på nøyaktig samme tidspunkt som før.

Jeg og minstemann jobber hjemme, og vi heier litt ekstra på alle dem som gjør de oppgavene vi er helt avhengig av. Vi har fått noen nye hverdagshelter.  

Hver eneste dag skjer det dramatiske avlysninger, og i går ble blant annet flere Startansatte permittert. Kanskje du nettopp har fått den samme beskjeden eller kjenner på deg at den mailen er like rundt hjørnet.

Uansett så vil dette en dag gå over, men over til noe nytt. De aller fleste er sikre på det. Vi skal snu dette også!

Om noen år,  når jeg sitter her i hagen på Strai og deler en kaffe med mine tre sønner,  vil vi undre oss over hva som egentlig skjedde våren 2020? Da grensene ble stengt, da Grand Prix, 17. Mai, Premier League og Eliteserien ble utsatt og avlyst, da kronekursen falt til bunns og da alt handlet om å stoppe en pandemi og ta vare på hverandre. Den villeste våren i manns minne. Hva vil vi huske?

Kanskje vi vil huske denne tiden på forskjellig vis. Noen vil tenke tilbake på alt som et vilt mareritt, mens andre vil dele opplevelser som brant seg fast som gode, sterke og viktige minner for livet.

Denne morgenen håper jeg inderlig at det er god stemning og klubbfølelse på all verdens vaktrom,  og trygge og varme øyne ved all verdens sykesenger. At det er pågangsmot i tusener av butikkasser, på internett med lærere og elever og på de arbeidsplassene som virkelig gjør noe for fellesskapet.  Det er som en vakker vårkonsert i mine ører når jeg hører at symfoniorkesteret jobber på sykehuset.

Vi drømmer om at flere og flere rusler friske ut av sykehuskorridorene, og at vi etter hvert skal vi få kontroll på dette svineriet. Tenk når vi sitter sammen i Kilden, i Stortinget, i klasserommet, på jobben eller i sola på Sparebanken Sør Arena og kjenner at vi er uovervinnelige og en del av et vakkert fellesskap.

Den første kampen på Sparebanken Sør Arena, den første scoringen, den første øvelsen med Gaasehud, den første skoleforestillingen, den første dagen med alle tett sammen i fylkeshuset, den første gode elevsamtalen under fire øyne, det første familieselskapet, den første kvelden på byen…

Vi skal feire helt hinsides og klemme hverandre flate!

Frykten og angsten vil garantert oppsøke denne enkle sjelen igjen. Den vil sikkert ta tak i meg eller noen av alle dem jeg deler hverdagen med. Men resten av denne dagen vil jeg lete etter noe godt, dele det og nyte følelsen jeg fikk denne morgenen da jeg ble bergtatt av tanken om at også dette vil gå over.

For det gjør som oftest det. Ikke for absolutt alle, men for de aller, aller fleste.  Men kanskje ikke med én eneste gang.

Nå følger vi gode råd og gir hverandre styrke.

Så snur vi dette også!

 

Heia Start!

- André

 

 

Annonse fra Eliteserien: