Første omgang er snart over. Den kalde havtåka trenger seg inn i marg og ben. Vi ligger under igjen, ser urolig på hverandre og håper vi slipper flere baklengsmål. I hvert fall før pause.

Hva kjennetegner den gode pausepraten?

Alle som er til stede på Sparebanken Sør Arena, som har logget seg inn på Eurosport eller som rett og slett ikke orker å se, skjønner at det kan bli vanskelig å overleve denne høsten. Vi holder hendene foran ansiktet når motstanderen scorer, og i de tusen hjem kan fjernkontrollen få seg en kilevink i teakbordet.

Noen roper høyt: ”Er det ikke snart pause?”

Men hva kjennetegner den gode pausepraten? Hva er det som skaper endring?  

Hva skjer i garderoben?

Klokka er ti på sju i hjemmegarderoben på Sparebanken Sør Arena. Vi har tidvis blitt rundspilt av Sarpsborg 08 i første omgang, og alle spør seg selv og hverandre:

- Hva gjør vi nå? Hva sier trenerteamet og hva sier Joey? Hvem skal ut? Hvem skal inn?

Er det ordene, grepene, blikkene, konfrontasjonene, eller er det bare alvoret, pusten, stillheten og kanskje latteren som siger inn og tar tak i spillerne, som gjør noe med oss alle og som skaper endring?

Hva kan gi håp, scoring og endring? Hva kan ta laget til seier, og hva kan endre innstillingen og få fart i motløse legger og lår?

Jeg skimter gamle Startere som rister på hodet, mens røyken fra pausekaffen fukter nesetippen og koffeinen døyver den verste angsten.

Hva sier spillerne til hverandre der nede? Kanskje noen roper i frustrasjon? Blir det bytter umiddelbart? Analysene og skråsikre utsagn florerer i tv-studioer, mellom supportere på en benkerad og i mitt frustrerte hode.

Livets pauseprat

Du har garantert hatt noen av dem i løpet av livet ditt. Den praten som fikk ting på skinner igjen, den samtalen som justerte litt på noe som førte til seier eller den stilltiende praten som helt uten ord gjorde at to mennesker gikk hver sin vei eller fant sammen igjen.

Det var kanskje en pauseprat som skapte struktur i det dysfunksjonelle arbeidsforholdet, som fikk minstemann hjemme hos oss til å utføre sine plikter, som fikk deg til å gå en lang tur et par ganger i uka. Det var kanskje ordene i den pausepraten som tente en gnist i kjærlighetslivet som var i ferd med å fryse til is.

Hva skjedde mot Sarpsborg 08?

Men hva skjedde egentlig i garderoben på søndag? Hva inspirerte Wichne, Markovic og Skaanes til å nærmest ta over motstanderens banehalvdel, løpe som ville dyr på flukt?

Segberg og Joey fotalte til fvn:

- Vi sa egentlig ikke så mye til hverandre i pausa på søndagens kamp. Vi justerte litt og gjorde noen grep.

Kan det være sant? Ryktene og intervjuene fra gårsdagens kamp bekrefter at det kun var justeringer i garderoben. At Bolanos skulle ut på vingen, Markovic inn i spissrollen og at Wichne skulle markere en Særping som hadde styrt litt for mye.

Noen enkle ord

Noen ganger er det noen få endringer og noen enkle ord som er nok. Men da må det vel være en eller annen tillit i bunnen? En god pauseprat og tillit i gruppa skaper tro på det som skal utføres. Det er som om den 12. mann løper mellom alle spillerne og serverer selvtillit, presisjon og krefter. Og hva betyr det vel ikke for hele lagets selvtillit når Segberg tar ansvar og scorer dobbelt så mange mål som han noensinne har gjort som senior på Sparebanken Sør Arena. Segbergs enorme prestasjon bidrar kanskje til at Kabran er på hugget og redder alt sammen i sluttminuttene?

Det vi kan være enige i er at søndagens pauseprat gjorde laget godt, og får vi en endring som dette i de vanskelige kampene som gjenstår, kan vi kanskje også ta med denne enkle ideen i vår egen hverdag. Det handler om en prat, litt justering og å gjøre et par endringer. Jeg har allerede begynt å bruke seiersresepten her hjemme.

Det er pausene som fisker

Vi var i Trøndelag for noen år siden for å lese, synge og fortelle om Villaksen Salomon. Vi traff en eldre laksefisker som satt der langs bredden med fiskestanga opp langs ei bjørk. Han hadde pause og hadde funnet roen og strategien midt i det hektiske livet. Han ropte til oss:

- Det er pausene som fisker!

Hans klare teori var at pausene skapte ro i strømmene og gjorde villaksen mer bitevillig.

Så vi må ta vare på pausene. Kanskje det er pausepraten som får nedrykksspøkelsene til å sprekke også?

Nå vet vel alle at det endte 3-2 i den viktige kampen mot Sarpsborg 08. Jeg har fortsatt den gode følelsen i mellomgulvet.

Jeg tror vi har en gjeng som lytter til hverandre, og et trenerteam som skjønner at gode pauser gir gode prestasjoner og tre poeng!

Heia Start!

- André Vaaler