Barna bekrefter teorien

Vi er på konstant jakt etter gledesscener som løfter oss ut av hverdagen. Denne gledesjakten gjør at tusenvis elsker dette spillet og elsker klubben sin.

Jeg har tidligere sammenlignet fotball og laksefiske. To aktiviteter som kan ta meg helt ut av fatning. Jeg har spurt barn jeg har lest både fotball- og fiskehistorier for om de har sett menn som kaster seg rundt halsen på hverandre, eller ligger oppå hverandre på butikken eller i familieselskap, men de bekrefter at det må være en ball som ligger i nettet eller en stor laks på land for å utløse slike gledesscener.

Snudd på hodet

Men da Lowe motvillig ruslet av Komplett Arena i Sandefjord, var det en strålende redning som måtte til.

Kanskje Pontus Engblom, toppscoreren i OBOS-ligaen tok seieren på forskudd? Kanskje var det en feiring som svirret i hodet under tilløpet, og muligens gledet han seg til at medspillerne skulle kaste seg over ham? Han kunne fornemme alle smilene på hjemveien og naboen som ville rope ”nå rykker vi opp” til ham over tuijahekken.

Men plutselig ble alt snudd på hodet. Jonas Deumeland kjente kraften, som selvtilliten gir ham, i hvert eneste fiber i kroppen. Han tok steget ut mot venstre og holdt straffen i fast grep! Han reddet et uhyrlig viktig poeng, og Startsupportere gikk av hengslene.

Wichne og Robstad kastet seg over Deumeland, og Segberg holdt rundt ham kjærligere og mer intenst enn de fleste av oss holder de vi elsker, og hun eller han vi deler seng med.

Det er ekstra sterkt når keeperen redder alt sammen. Det blir som når barna får sin aller første laks, helt uten forvarsel, eller som når Opdal scoret fra egen banehalvdel på Ullevaal. Uforglemmelig og ubetalelig.

Hvor roper du høyest?

Er det kontrastene som trigger oss? En tur til elva uten fisk er slett ikke uvanlig, men når en storlaks sitter på kroken er det nesten som om livet tar en ny vending. Og når laksen ligger på land, og han som har hovet opp saligheta kaster seg rundt deg, da er de tomhendte dagene glemt. Det er scoringsglede og fiskelykke på en gang.

Er det jakten på denne umiddelbare gleden som lokker deg til kamp? Er det dette håpet som får deg av gårde mot HamKam etter stortap mot Notodden. Tenk på alle gangene du har jublet høyt i livet ditt. Er det på Sparebanken Sør Arena eller på en annen arena for den saks skyld du har ropt høyest? Er fotballen din gledesarena?

Har du andre ting i livet ditt som kunne fått deg til å kaste deg over en svett tysker med en venstreback på åtti kilo over deg?

Hemmeligheten

Vi er helt inne ved kjernen nå, og jeg er sikker på at dette er hemmeligheten. Hemmeligheten for å fylle opp benkeradene på Sparebanken Sør Arena.

Vi må gjøre alt vi kan for å oppleve enda mer glede sammen. De som kommer til Sparebanken Sør Arena må ta del i noe som de ikke opplever noe annet sted i livet. Ingen drar til Sparebanken Sør Arena for å få pølser til halv pris! Det kan du få kjøpt daglig på Bunnpris Strai.

Alt handler om scoringsglede, dramatikk, fartsfylt angrepsspill, solid forsvarsspill og avgjørende redninger. Laget og klubben må gi hver enkelt tilskuer følelsen av å være med på noe unikt og viktig i kampen for å rykke opp til Eliteserien.

En haug med blodfans

Vi er på tredje plass nå, to poeng bak Sandefjord og på vei dit vi hører hjemme. Og selv om ikke alle blir beroliget av mine utsagn, så er jeg sikker på at dette går veien. Vi er stødige, og det er som om selvtilliten og lagfølelsen har favnet både spillere og ledere.

Mot Kongsvinger fortalte Bostrøm om 5100 tilskuere, men alle skjønner at dette tallet er med alle som har kjøpt sesongkort. Vi så med det blotte øyet at det kanskje var litt over halvparten. Uansett; Tenk at det kom 2500 mennesker på Sør Arena denne varme feriedagen for å se to OBOS-lag spille fotball!  

Vi snakker egentlig om en klubb med en haug av blodfans som elsker å feire, men som nå er skrubbsultne på suksess.

En gjeng som synger

Nei, nå må vi lage fest for de som kommer og slutte å tenke på hvor mange vi kunne vært.

Det blir nesten som på bedehuset i Indre Østfold på -70 tallet da de voksne var opptatt med å be for alle som ikke var der. Det blir ikke vekkelse av det.

Vi er velsigna med en gjeng som synger gjennom hele kampen, og når Ole Gilbo Hermansen og en gjeng rundt ham oppsøker OBOS-arenaer i hele Norges land sesongen igjennom, så skjønner vi at vi er med på noe større enn oss selv.

Seiersglede på søndag

Den 19.05 1996 besøkte jeg min aller første Start-kamp på Kristiansand stadion. Det var en kamp mot selveste Rosenborg, og hadde noen spurt meg i dag ville jeg sagt at det var ellevill stemning og fullsatt.

Det var 2790 betalende tilskuere.

Vi slår det tilskuertallet mot Tromsdalen på søndag, og hvis vi skaper den samme seiersgleden som da Steinar Pedersen scoret to mål og senka Rosenborg, så blir det unnfanget nye blodfans som blir med videre på jakt etter ny scorings- og redningsglede.

Heia Start!

André