Lengter du til gutterommet?

"Det er menneskene og ikke arenaene som fargelegger drømmene". Andre Vaaler skriver om gutterommet og nye og gamle hjemmebaner.

Jeg kan huske den grønne kommoden med fotballkort i skuffen og tapeten i alle nyanser av brunt.

På veggen over senga hang det et bilde av Jesus i Getsemanehagen, og ved siden av ham Manchester United fra 1977, festet med tegnestifter og med helten Jimmy Greenhoff bak til venstre.

Gutterommet står der fortsatt. Det er alltid godt å komme tilbake, og selv om tapeten har blitt nøytral, og madrassen er mykere, vil det for alltid være mitt rom.

Det var her jeg snek meg inn natterstid, og lå søvnløs når forelskelsen tok tak i mellomgulvet. Det var her Øymarksjøen og Haldenvassdraget skapte en uforglemmelig kontrast til de kraftige furustammene og gjorde hver eneste morgen vakker.

Jeg kan lengte tilbake til gutterommet når gresset i Krigen på Strai ser ut som en sommereng, malinga flasser av vinduskarmene,  stemninga er på bristepunktet oss voksne imellom og det er slunkent på kontoen.

Jeg har hatt mareritt om at familieøkonomien fylte kravene til NFFs røde sone, og jeg våknet gjennomsvett da menn i mørke dresser banket på, tok fra oss lisensen og la igjen terminlista til 6. Divisjon på kommoden.

Gutterommet fylte tankene da tvillingene holdt oss våkne på nettene. Vi drømte om at noen ropte at middagen var klar, og kjente på kroppen at døgnet ikke hadde nok timer.

Men jeg kan fortsatt fornemme lukten av mammas vafler som løfta meg opp av den varme senga. Det er de gode minnene fra gutterommet som ligger lengst framme i hukommelsen. Stemningen, det sosiale, triumfene og alle mulighetene.

Det var på gutterommet som de første ville idéene tok tak i tankene, og det var på dette rommet jeg fikk trøst ved sengekanten når ting hadde gått i stå.

Men med alt det gode så fulgte også de ufortjente tapene, gullet og kjærligheten som glapp og dagene da vi drømte om noe større. Lengselen etter noe nytt, annerledes og stort.

Jeg kan drømme meg tilbake, men vil alt bli som før?

Jeg har aldri sjekka ut mulighetene fullt ut. Har aldri tatt med formannen i velforeningen i Krigen på Strai på befaring til Ørje for å se hva som skal til for å få alt godkjent etter dagens standarder, og jeg har ikke vurdert de økonomiske konsekvensene. Jeg har aldri brukt gutterommet som en trussel i vårt 25 år lange ekteskap, selv om det noen ganger har vært fristende.

Uansett; Gutterommet hadde ikke gitt meg ungdomstida tilbake.

Så kanskje alt handler om å ta vare på de gode minnene og dele dem flittig, skape et godt liv der jeg er nå og se alle mulighetene som livet i Krigen på Strai gir oss.

Men det kan være både godt og viktig å dele minner som har gitt oss identitet, triumfer og troen på at alt er mulig. Nå vil jeg gjøre alt for å skape trivsel, fest og seier i huset vårt.

Det er menneskene og ikke arenaene som fargelegger drømmene, det er fellesskapet som gir oss krefter og enkle, målretta gjennombruddspasninger som gir nettsus og seier!

Du og jeg er en del av en klubb, og blir vi sterke nok vil vi vinne på alle arenaer.

Tar vi med ungdomsgløden fra gutterommet til landets vakreste arena kan det en dag bli det uforglemmelige gutterommet til de som skal ta alt et steg videre.

 

Heia Start!

 

- André

 

 

 

 

Annonse fra Obos-ligaen: