Kapteinens hjørne: Et forsvar i oppløsning

Erlend Segberg om å være trener for 200 fotballskolebarn, og minner fra egen barndom.

Annonse:

Kapteinens hjørne er en personlig tekst fra Start-kaptein Erlend Segberg som vanligvis kun sendes ut til alle som abonnerer på vårt nyhetsbrev. Scroll helt ned på siden for å bli abonnent.

 

Dette er en hyllest til foreldre, lærere, barnetrenere, og alle andre som daglig håndterer en større ansamling av unger uten å miste besinnelsen.

Jeg beundrer tålmodigheten. Vi ble fredag overrumplet av 210 ekstatiske, utrettelige, hyperaktive – og tidvis totalt ufokuserte barn som deltok på Starts fotballskole. Det ble en utholdenhetsprøvelse for undertegnede, som kan måle seg med et åtti-meters returløp i det 82.minutt. Du er så sliten at du egentlig ikke orker mer, men du vet at du må.

8-åringer er en fascinerende oppfinnelse. De utfolder seg i sitt eget univers, der lover og logikk slik jeg kjenner det, ikke eksisterer. Misforstå meg rett, jeg er glad i barn. Jeg bare mistrives med ansvaret som medfølger det å være lagleder for dem.

Laget jeg hadde ansvar for – Dortmund – spilte en (i utgangspunktet) høyst uviktig kamp mot Barcelona. Etter en jevn åpning på kampen merket jeg likevel at vinnerinstinktet i meg våknet. Instruksjonene ble tydeligere, og engasjementet vokste – denne kampen skulle vinnes.

Vi angriper langs høyre flanke, og et godt forsøk på en dribling blir stoppet av motstanderen, som nå har en gyllen overgangsmulighet. Jeg er i utgangspunktet ikke særlig bekymret. Sist jeg sjekket hadde vi to forsvarsspillere og en målvakt til å beskytte målet. Til min store fortvilelse oppdager jeg først at en av våre forsvarsspillere er så til de grader feilposisjonert (sto i do kø). Bedre blir det ikke da jeg observerer vår andre forsvarspiller galopperende på utsiden av banen med et hjørneflagg mellom bena (ref: Harry Potter, rumpeldunk)

Frustrasjonen i meg brer seg, jeg føler meg sviktet. Bare for å gni det inn har vårt siste håp – målvakten – utstyrt seg med en kjegle festet til hvert sitt øre. Sittende på alle fire gjør han etter forholdene et hederlig forsøk på å hindre motstanderlaget i å ta ledelsen. Men det er sjanseløst.

Barcelona vant kampen etter klønete forsvarsspill, og jeg må innrømme at tapet gikk inn på meg. Jeg var irritert. ”Tap og vinn med samme sinn” sier de, og etter denne hendelsen konkluderte jeg med at denne regelen ikke er til for barna, men for barnetrenerne. Kun med den holdningen overlever man et lengre liv i barnetreneryrket.

Til tross for et sviende nederlag var det likevel en fantastisk opplevelse å se så mange aktive og glade barn på Sparebanken Sør Arena. Noe som spesielt gjorde inntrykk på meg var å se sønnen til Doffen der, som for ordens skyld ikke var delaktig i det absurde baklengsmålet. Det tok meg tilbake til da jeg var 8 år og i ukesvis gledet meg til Starts fotballskole - endelig kunne jeg trene med og bli trent av mine store helter! Jeg håper vi klarte å gi barna en brøkdel av den opplevelsen jeg fikk under Starts fotballskole. Og hvem vet, om 20 år er det kanskje mitt avkom som skal bli trent av Doffens talentfulle sønn på Starts fotballskole, som forøvrig ser ut til å bli to hoder høyere enn faren...

kevin kids
Barna flokket seg rundt Kevin Kabran og de andre spillerne under fotballskolen.


Jeg vil avslutte med en oppfordring til alle foreldre. Ta med dine håpefulle på kamp. Gi dem muligheten til å skape minneverdige øyeblikk sammen med oss, med dere, og med hverandre. Jeg vil minne om at alle barn kan møte ved inngang 7 en god halvtime før kamp og hilse på noen av spillerne før kampen. Et av mine sterkeste barndomsminner er da jeg som 8-åring så Jon Midtun Lie i 2005 score 3-2 målet på overtid mot Brann på Kristiansand Stadion.  Jeg kastet meg rundt halsen på en eldre mann og vi, sammen med 10.000 andre Startsupportere jublet til krampa tok oss. Og om noen er i tvil om hvor fantastisk vakkert fotball kan være så anbefaler jeg dere å lese André Vaaler sin beskrivelse av dramaet i Sandefjord  

Søndag klokken 18.00 blåser dommeren i gang kampen mot Tromsdalen. Alle barn kan møte en god halvtime før ved inngang syv, så får du møte noen av spillerne og få løpe over banen før kampen.

Da lover jeg at vi som skal i aksjon skal gjøre vårt ytterste for å skape minner sammen med dere. En uhyre viktig kamp i jakten på opprykk. Med seier vil vi overta den direkte opprykksplassen fra Sandefjord. Alt ligger til rette for underholdning og dramatikk. Og jeg garanterer at du ikke vil få se hverken ufrivillige toalettpauser eller rumpeldunk under kampen.

Vi sees på stadion!

Annonse fra Obos-ligaen: