Det er vi som er IK Start!

Ropet fra ivrige supportere har i mange år runget taktfast på Kristiansand stadion og på Sparebanken Sør Arena. I går kveld ble vi servert den femte hjemmeseieren på rad denne sesongen. Den tolvte kampen uten tap!

Kanskje vi skal stoppe opp et øyeblikk, se hverandre inn i øynene og gratulere hverandre med dagen!

Vi som er gule og svarte, som sjelden har løftet de store trofeene, men som aldri mister håpet.

Selv om ikke tallet er rundt eller det er jubileum av noe slag, så er det virkelig grunn til å markere. Markere? Mange vil hevde at vi kunne gjort det litt oftere.

19.september 1905. Det var året unionen med svenskene ble oppløst, men samtidig året som noen unge gutter kom sammen og stiftet klubben vår. I går kveld var det som en ventepakke lille julaften da Heltane leverte en trygg 2-0 seier mot Nest-Sotra. Alle skjønner at vi ikke er i Europas mest fornemme liga, men vi er alltid på vei mot noe stort. På vei dit vi hører hjemme.

Hvem er det egentlig vi feirer? Hvem er egentlig Start? Hvem er det som fyller 114 år?

Jeg tror det kan være deg og det kan være meg, men aller helst både deg og meg. Det er ballgutten bak sidelinja og hun som tar med barnebarnet på sin aller første hjemmekamp. Det er hun som selger billetter, det er han som spilte på -90 tallet og han som henger i glass og ramme på veggen. Det er hun som serverer lapskaus, de som synger hele kampen både borte og hjemme, de som kommenterer høylydt med mikrofon, bak tastene eller uten noe som helst. Det er han som redder oss og han som setter inn det avgjørende målet. Det er de som gir en del av seg selv så drømmen din en dag kan bli virkelig, og det er de som bare kommer når det er oppholdsvær og gratisbilletter.

Ja, vi er mange som har opplevd mye sammen, som har hørt på gullkassetten i bilen, gått frustrert hjem forbi Kiwi, drømt om cupfinale eller jublet så tårene har trillet over et overraskende mål på overtid. Vi har ofte følt oss litt glisne, som ei sprukken pølse til halv pris, men allikevel så trygge og optimistiske.

Hvor mange tusen eller kanskje millioner av mennesker som har eller har hatt et hjertet med gule og svarte nyanser er det ingen som vet.  

Kanskje det er når vi runder 115 som alle ville drømmer og visjoner vil bli oppfylt. Som eliteseriens store overraskelse og stolt cupfinalevinner. Cupfinale… Bare ordet er som navnet på hun litt høye og vakre midt på vindusrekka i klassen på barneskolen, som du visste at du aldri fikk. Men drømmene kan ingen ta fra oss.

Drømmene og visjonene er kanskje like viktige som realitetene. Tankene som oppstod på garderobebenken, langs brosteinene i Markens eller i et møterom som trengte ny luft og ny kaffe?

Uansett hva som har skjedd i løpet av 114 år og uansett hva som vil skje framover, så synes jeg vi skal feire klubben vår denne dagen og sende noen takksigelser til de som dro det hele i gang, de som tok gullet og sølvet hjem og alle de som har bidratt til at vi kan holde rundt hverandre og synge uden frygt i øyane!

Før du vet ordet av kan hele byen og hele landsdelen være gul og svart. For hvis alle med litt gult og svart i seg hadde våknet for alvor denne morgenen, eller i løpet av vinteren, hadde til og med Sparebanken Sør Arena blitt overfylt og ingen omkjøringer på veien hjem etter kamp hadde vært gode nok.

Kjære Start! Du har blitt en viktig del av livet for meg og veldig, veldig mange.

Glad i deg! 

Gratulerer med dagen!

- André